Et nytt kapittel

Gjett hvem som kom inn på folkehøgskolen i Ringerike, året 2017/18? Meeeg! Jeg trodde nesten ikke på det da jeg så meldingen om at jeg hadde fått plass. Jeg ser sånn fram til et år med nye folk, minner for livet og reise til både Kenya og Delhi, India. Det blir mine første reiser utenfor Europa, og tenk at jeg får både dratt til Afrika og Asia i løpet av disse månedene. Turen til Kenya er i oktober/november 2017 og turen til India, i februar 2018.

Tenk så mye fint jeg har i vente, men også så mye alvorlig jeg skal oppleve. Jeg har alltid vært opptatt av å hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv, så global solidaritet virket som noe for meg. Det å være så tett på det man sitter å ser dokumentarer om hjemme i stua, blir noe nytt, og jeg vet at jeg kommer til å gråte utrolig mye på dette året. På skolens nettside står det blant annet at i Kenya skal vi besøke et barnehjem, Mathareslummen, en fairtradeplantasje, et elefantbarnehjem og en ungdomsaktivistgruppe. Jeg gruer meg litt til å komme tett på barnehjemmet, da jeg vet at det kommer til å bli følelsesladd. Kommer nok til å ville ta med meg alle barna hjem til Norge igjen.


​weheartit_Kenya

Har noen av dere funnet ut hva dere skal gjøre til neste år? Har noen vært i India eller Kenya før?

2017

Jeg finner meg selv i å si dette år etter år - men denne gangen mener jeg det, dette året er mitt år! Jeg har så mange planer og ønsker for året som jeg aldri har hatt før. Det er ikke nyttårsforsett, men gjøremål. Jeg tenker at forsett er til for å stresse og ikke glede, for hva sitter man igjen med om man feiler på ett av forsettene - skuffelse og stress. 

Så i år har jeg bare gjøremål som faktisk er oppnåelige og som jeg kan planlegge og bygge opp underveis. Så lenge det er ting som gjør meg glad, så tenker jeg at planleggingen trenger ikke å skje 1. januar. Jeg har laget en liten liste med ting som allerede er planlagt, eller, noen er vel delvis planlagt da.

VÅREN 2017 //
For det første, så blir jeg 19! Og det er jo ikke akkurat en milepæl, men et nødvendig steg før jeg blir 20. Så da skal det feires at jeg er ett år nærmere 20, nøyaktig. Jeg har ikke hatt noen skikkelig feiring de siste årene, så jeg tenker at i år blir det. For hvem vet, kanskje alle jentene har flyttet til neste år, og da tror jeg nok ingen av oss kommer hjem i mars for å feire meg haha.

Ogsåå har vi jo russetid i mai, noe jeg har gledet meg til siden jeg gikk førsteåret på ungdomsskolen (som nå er fem år siden, wtf?). Da blir det cheerz og party hver kveld, for russetiden tar jeg så seriøst at man skulle tro jeg bodde i Bærum. Jeg er med i goldentickets2017, følg oss gjerne på instagram. Vi har kjøpt oss campingvogn, noe som er veldig vanlig i Mosjøen, som vi da skal pusse opp og gjøre fin og rød.

Med russetiden følger også russerevyen, og selv om den er i februar så regner jeg den med på våren. Jeg skal nemlig både danse og være med i diverse stykker. Det er noe jeg gleder meg til, men samtidig gruer meg til. Jeg er ikke scenevant, men det kommer seg sikkert.

Vi skal også på klassetur på våren, men er enda litt usikker på hvor pengene strekker til. Målet er Roma.

SOMMEREN 2017 //
Aah, sommeren - som i seg selv er en super årstid. Denne sommeren er spesiell, da vi som sagt reiser til Belgia. Jeg har jo sett en liten del av dj-ene fra før da vi var på festival i fjor, så opplevelsen er det jeg kjenner at jeg gleder meg utrolig mye til. Det er en så god følelse i magen når jeg tenker på Tomorrowland, det er bare helt ubeskrivelig. Jeg gleder meg til jeg kan prøve å sette ord på det.

W og jeg har planlagt en ferie til enten Oslo, Lofoten eller sørover til varmere land, avhengig av hva vi føler for når vi skal bestille. Noe blir det forhåpentligvis, da jeg trenger en avlastning fra hverdagen i Mosjøen. Ironisk nok så handler dette innlegget for det meste om avlastninger fra Mosjøen. Misforstå meg rett, jeg har et elsk/hat-forhold til byen min.

Forhåpentligvis kommer jeg inn på folkehøyskolen jeg har søkt. Inntakene begynner 1. februar, så det er bare ni dager til jeg eventuelt får vite hva jeg skal gjøre neste år. Jeg har lagt opp planer som kan ødelegges bare jeg får avslag på søknaden min, noe som er skummelt. Jeg ønsker ikke å legge skjebnen min i andre sine hender. Må bare krysse fingrene for at det blir som ønsket.



HØSTEN 2017 //
Om jeg har kommet inn på skolen jeg har søkt, så er jo høsten lagt opp for meg. Om ikke, så har jeg ikke så mange planer. For jeg skriver jo som om jeg vet at jeg kommer inn, og da har jeg jo masse ting å gjøre hele høsten. Jeg har begynt å tenke på valgfag og alt. Så jeg kommer nok tilbake til det med skolen når jeg får vite om jeg har kommet inn eller ikke.

VINTEREN 2017 //
En rolig årstid, med så mange koselige ting å gjøre. Adventstiden er nok min favoritt-tid i hele året. Jeg tror årets jul og advent blir noe helt annet enn tidligere, da det blir noe å se frem til fordi jeg skal hjem igjen. Om jeg går skole i en annen by, blir det jo veldig spesielt å komme hjem til jul. Jeg har aldri feiret jul uten mamma, så det tror jeg ikke jeg klarer i år heller. 

Jeg gleder meg også til å se vennene mine og W igjen i juleferien. Herregud så rart det føles å skrive det, for jeg har jo ikke dratt enda. Jeg blir nesten trist, haha. W kommer jeg nok til å se så ofte jeg kan, men venninnene mine blir sikkert opptatt med sitt da de er så mange og vi alle har så forskjellige mål med livet. Vi sprer oss garantert til høsten, så feriene kommer til å bli gull verdt når den tid kommer ♥



Jeg ser nå at det ble en god del mindre på de to siste, men det er så lenge til. Og det var med de jeg mente at jeg kom til å planlegge underveis; vi har jo såvidt begynt. Uansett hva fremtiden kommer med, så er jeg klar. Dette er mitt år!

Litt snakk om selvbilde og sånt

skrevet 17. november 2016

Idag har vi i klassen vært på foredrag med Linnéa Myhre - for et menneske! Hun er så flink å snakke om viktige ting, og jeg kunne hørt henne snakke hele dagen. Det at det finnes folk som ønsker å informere selv en liten by som Mosjøen om noe så viktig som spiseforstyrrelser og selvbilde, gjør meg glad. (Og i hvert fall når det er en kjendis, som henne). 

Det å høre noen si hva sosiale media gjør med ungdom er noe helt annet enn å bare sitte å tenke over dette selv. Det blir liksom noe annet når noen legger ord på følelsene og tankene. Det er trist at dette påvirker oss i så stor grad som det faktisk gjør. At alt jeg legger ut på Instagram blir reflektert nøye igjennom før jeg poster; er det bra nok, ser jeg tynn nok ut, ser nesen min stor ut, ser leppene mine små ut, får jeg nok likes? Det er ingen hensikt bak å tenke slik, det har bare blitt en del av det å legge ut. Det kommer av seg selv, uten å tenke over hvorfor. For om jeg ikke hadde hatt den tvangstanken om å sammenligne meg selv med andre, hadde jeg virkelig mislikt å være meg så mye som jeg gjør? Det kommer jeg nok aldri til å finne ut av. Men sett bort i fra realiteten, så opptar spørsmålet tankene mine stadig.



Er det ikke trist at det er dette vi har kommet til? Den følelsen av å ikke være bra nok om man ikke ligner på VS-modellene eller hun på forsiden av Vogue. For når man tenker rasjonelt på det, så er det jo helt absurd å sammenligne seg selv med noen man bare ikke er født for å være. Jeg er ikke modell, kommer aldri til å bli det heller, er ikke høy nok og jeg har rett og slett ikke ?modellutseende?. Er dette synonymt med å være stygg, så har verdens utvikling gått i feil retning. La oss snu på det, begynne å elske oss selv for den vi er, ikke den vi ønsker å være. For selv om det blir sagt i kvalmende mange sammenhenger, så er det jo bra at ingen er som deg, og at alle er forskjellig. For "hvor kjedelig hadde det ikke vært om alle var like"? - klisjé, men skremmende sant. Det hadde egentlig bare vært skummelt om alle var like, uansett.



Hvordan tenker jeg å løse dette? Jo, jeg kommer til å gjøre det samme som jeg oppfordrer dere til å gjøre; slutt å tenk vondt om dere selv. For hver negative tanke du tar deg i å ha om deg selv, om det måtte være utseende eller annet, skyv det langt bort og erstatt det med tre fine ting. Om det så måtte være øyevippene dine, eller neglene dine - det er en start. Og det er ingenting galt i å elske seg selv, det burde være en selvfølge. Da blir det mye lettere å elske andre også, noe som i tillegg er suuuuperviktig 

Nåtid: Håper alle får en god natt og tenker over det som står her, det er så viktig.

Introduksjon

Jeg heter Erika, er 18 år og kommer fra Mosjøen - byen midt i Norge. Jeg går 3. året på medier og kommunikasjon i Mosjøen. Jeg elsker å ta bilder, men ser ikke for meg et yrke som fotograf. Videre i livet ønsker jeg å utdanne meg innen kriminalomsorgen, og tenker jeg vil jobbe som fengselsbetjent. Men jeg vil også reise; se verden, møte nye folk. Følg gjerne bloggen min og se hvor veien min går. Jeg er like spent som deg.



følg bloggen min her

Hei, jeg heter Erika, er 19 år og går skole i Hønefoss, bor på Ringerike fhs. Tar en del bilder og film på fritiden. Håper du liker bloggen min!



© Design av Elise Bjørnstad elise.femelle.no
hits