03:33

Denne uendelige sirkelen med ting vi gjør - ting som sårer den andre. Men hva om du gjorde det først, så svarte jeg med å gjøre vondt verre. Og hva om jeg ble mest lei meg? Nei, for det er ingen andre enn deg selv som vet hvor lei seg man er. Man kan ikke måle sine egne følelser opp mot andres. For det er ingen som vet hvordan jeg takler det, ikke engang jeg selv vet noen ganger. Noen ganger må man bare prøve og feile og feile og feile. Så hvorfor prøver vi igjen? Du svarer; fordi dette er kjærlighet. 

Når ble kjærlighet det å såre den andre, spør jeg.

Fokus i livet

I  det siste har det skjedd så mye i livet mitt - både positivt og negativt. Noen ting jeg ikke ønsker å publisere og andre ting jeg har kanskje publisert for mye av på sosiale medier. Jeg har vært igjennom noe av det vanskeligste og vondeste jeg har opplevd, og ønsker ikke si så mye mer om det.

Det går bedre, og det er det viktigste. For hver dag, går det litt og litt bedre. 

Da jeg laget denne bloggen, lovte jeg meg selv at det kun skulle handle om de positive tingene i livet. Men noen ganger har man ikke mer overskudd til det, og livet er bare mørkt og trist. Jeg har begynt å meditere for å kunne slappe bedre av, skrive dikt i en liten bok og jeg har lært meg å se frem til ting jeg gleder meg til (igjen). For når ting ikke er som de burde, glemmer man ofte hvor heldig man er. 

I dag er det 16 dager til jeg reiser til Oslo. Det gleder jeg meg til. Ikke bare for å komme meg bort fra Mosjøen, men også for å se storesøstera mi igjen. Etter fem dager i storbyen, kommer bestevennen min - og 19. juli reiser vi to til Belgia. Tenk at Tomorrowland er så nært, bare 22 dager til vi er i Boom. Det føltes som om det var i går at jeg leste "170 dager igjen" på kalenderen min. 

Ikke nok med at jeg får tidenes sommer, jeg drar faktisk om 61 dager. For alltid. Håper jeg iallfall. Jeg flytter bort herfra og slipper denne byen for neste år, så tar jeg dagene som dem kommer. Nye ansikter, nye personligheter og nye venner. 

Og ja! Jeg fikk 6 på siste eksamen, slik som jeg fikk på siste eksamen på ungdomsskolen. Dette var på en dag det var som verst, og jeg vurderte å ikke dra på skolen på eksamensdagen. Jeg tror helt klart at dette var en lesson learned, for om jeg ikke hadde dratt og fått sekseren min, hadde jeg fått stryk. Så moralen av dette er helt klart; dra på skolen uansett hvordan du føler deg, vær med folk, få tankene over på noe annet.

Processed with VSCO with b5 preset

203 days

Litt tanker og mye tårer

Jeg fikk ikke tid å blogge i går. Var en del ting å gjøre samtidig som jeg slappet mye av med W. Jeg føler jeg skriver ganske mye om W på bloggen, og det kan nok bli for mye for de fleste. Men han er kjæresten min, så det blir nok å fortsette slik haha. 

Jeg har satt et mål for meg selv til våren, og det er å slutte å bry meg så mye om hva folk mener og syns. Jeg er meg, og slik er det. Om noen velger å ikke like det, så er det helt ærlig deres tap. Jeg kjenner at jeg bryr meg så lite som jeg aldri har gjort før, om hva folk syns om at jeg f.eks. blogger. Jeg har lesere, jeg får tilbakemeldinger fra både kjente, ukjente og familie som bor nært og fjernt. Jeg lykkes. Jeg begynner snart på folkehøgskole, og da drar bloggen med meg. Mamma skal få lese hva jeg gjør de dagene vi ikke snakker sammen, og det syns jeg er greit.

Jeg skriver ikke for å gjøre andre fornøyd, jeg skriver fordi jeg har mye på hjertet - om det er betydningsfullt eller ei er vel egentlig likegyldig.



I dag har jeg møtt søskenbarna mine, og vi har besøkt bestefar på sykehjemmet - der han bor. Det er så rart å tenke på hvor fort livet har snudd både for han og resten av familien. Livet er så utrolig skjørt og vanskelig å forstå seg på. Hvorfor skjer ting når de skjer, og hvorfor skjedde det med deg? Jeg har et så sterkt behov for å ha deg videre i livet mitt, kjære Oma. Du skulle møte barna mine, se meg fullføre utdanningen min, være en del av bryllupet mitt. Du skulle vært her nå, jeg klarer meg så bra og jeg vil at du skal se det. Vil at du skal være stolt over meg, og veldig ofte føler jeg at jeg er her på grunn av deg. Jeg er her for å gjøre deg stolt - uansett hvor i verden du befinner deg.

Aldri blir jeg bra nok

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge i dag, men så kom det opp et tema i løpet av kvelden min som jeg bare må få ut mine tanker rundt. Det er ingen hemmelighet at bloggverden består av veldig mange forskjellige folk; og blant dem finner man også de som oppfordrer til å være naturlig og aldri gjøre "drastiske" endringer på kroppen eller ansiktet sitt. Når jeg sitter å ser slike videoer om det å elske seg selv og sette pris på den man ble født til å være, sitter jeg bare å tenker «YES GIIIRL». Også går det opp for meg.. 

Det er jo meg du snakker til. Ikke bare alle andre. For det er jo jeg som er hun som sparer på egen konto for å forstørre både lepper og pupper. Og det er jo også jeg som planlegger å operere nesen min mindre om det ikke blir nok med de første inngrepene. Det er jeg som hater hvordan kroppen min er bygd opp, og det er også jeg som ligner på mammaen min. Verdens vakreste mamma, som jeg er så takknemlig som har. 

Hvorfor er det sånn da, at akkurat jeg vil bli noen andre enn akkurat meg? Er jeg ikke bra nok, når min egen mor er bedre enn bra nok, og det tross alt er hun jeg ligner mest på? 

Det er jo helt sykt at slike ting går inn på meg, som snart fyller 19 år. Jeg burde vite bedre, og det gjør jeg jo for såvidt også. Hva skal jeg gjøre om jeg ender opp som hun som ikke ser ut som det hun gjorde året tidligere, men samtidig være hun som oppfordrer alle til å være fornøyd med seg selv. Skal jeg fortelle unge jenter noe som jeg ikke lyttet til selv engang. 

Jeg vipper sånn frem og tilbake, for jeg ønsker jo selvfølgelig ikke å tukle med ting som min mor beskriver som «perfekt» - men jeg ønsker heller ikke å se slik ut. Om den dårlige selvtilliten min har kommet av blogger eller hva enn det måtte være, er jo urelevant for de fleste, inkludert meg. For den er der, og den hjemsøker meg som en vanskelig matteprøve eller oppkjøring til bil all over again. Den plager meg like mye som når jeg ikke får sove fordi jeg tenker for mye, slik som nå.



følg bloggen min her

Hei, jeg heter Erika, er 19 år og går skole i Hønefoss, bor på Ringerike fhs. Tar en del bilder og film på fritiden. Håper du liker bloggen min!



© Design av Elise Bjørnstad elise.femelle.no
hits